Blogg

Feie for egen dør

november 27, 2014
Frida Marie Grande Klassekampen Feie for egen dør

Etter regjeringsskiftet har mediene, politikerne og mange av oss andre brukt umåtelig mye tid og krefter på å overtale politikere fra Høyre, KrF og FrP om at gammeldagse løsninger ikke er noe vi ønsker å gå tilbake til i 2014. Legers rett til å ikke gjøre deler av jobben sin er et tilbakelagt kapittel, det er en skam å snu.


Deler av innlegget ble publisert i papirutgaven av Klassekampen 22. februar 2014.


Med den debatten hengende over oss, som en konstant påminner om hvor feil vi kunne velge 9. September, flyttes oppmerksomheten i disse OL-tider til Russland og rettighetssituasjonen til de homofile og transseksuelle. De blir hånet og trakassert på åpen gate og nyhetsinnslagene viser et land som ikke følger opp minoritetens rettsikkerhet overhode. Det er positivt å rette verdens søkelys mot Russland for å forbedre situasjonen for deres fargerike menn og kvinner, men da slår det meg – må Norge arrangere OL i 2022 for at vi omsider skal få søkelyset over på overgrep og voldtektsituasjonen i vårt lille land?

Norsk lov sier at hvis du sier nei til sex, uten at vold eller truende atferd er involvert, kan du ikke få overgriperen dømt.

På den andre siden sier internasjonal rett at voldtekt er seksuell omgang uten samtykke. Vi har som mennesker en grunnleggende rett til å kunne bestemme over egen kropp og seksualitet. Likevel stiller norsk lov krav om at vold, truende atferd eller manglende evne til å motsette seg handlingen fra offerets side, må bevises for at overgrepet kan karakteriseres som voldtekt. Et nei er med andre ord ikke nok. Det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget har anslått at mellom 8.000 og 16.000 kvinner i Norge blir voldtatt eller forsøkt voldtatt hvert år. Vi lever i et land hvor brudd på en så fundamental rettighet skjer daglig – og det uten at overgriperen blir dømt.

For ett år siden kom den rødgrønne regjeringen med forslag om lovendring av voldtektsbestemmelsen. Det er ekstremt viktig at den nye regjeringen følger opp dette forslaget, uavhengig av partifarge. Høyre og FrP’s politiske plattform sier at de skal ”styrke arbeidet mot menneskehandel, vold i nære relasjoner og seksualisert vold mot kvinner”. Med dette burde vi kunne forvente at Justisminister Anders Anundsen tar voldtekt på alvor. Vi har et behov for handling fra regjeringens side, for det er ikke slik at de hyppigste tilfellene av voldtekt skjer på den måten som mange av oss tenker: at en ung jente blir overfalt i det hun går alene gjennom et mørkt strøk natt til lørdag. Ikke alle voldtektsmenn er skumle, aggressive monstre som griper tak i deg og utfører et overgrep som etterlater tydelige spor. Virkeligheten er mindre sort-hvitt enn som så. I Kripos’ nasjonale rapport ”Voldtektssituasjonen 2012” ble det dokumentert at hele 58% av voldtektsofrene kjente gjerningspersonen fra før, og at 40% av voldtektene var relatert til fest. I rapporten blir det skrevet: ”Det blir gjerne ikke benyttet vold, men gjerningspersonen utnytter offerets manglende evne til å gjøre motstand. Overgriperen velger ikke å respektere den andre partens kropp og tilstand”. Med den voldtektsbestemmelsen vi har i dag vil altså mange av anmeldelsene, tilknyttet denne typen overgrep, ende med henleggelse fordi handlingen faller utenfor den juridiske definisjonen av voldtekt som blant annet forutsetter bevis på vold.

Nå er ikke dette bare et juridisk problem. Det dreier seg kanskje i enda større grad om våre generelle holdninger til seksuelle overgrep. Veldig mange av oss unnlater å anmeldte voldtekter på grunn av usikkerhet knyttet til skyldspørsmålet. En undersøkelse av DIXI foretatt i 2012 viser at hele 80,2% av ofrene følte seg skamfulle etter overgrepet. Dette forstår jeg fordi jeg selv er en del av gruppen skamfulle. Jeg og mange med meg har hatt et villedende syn på seksuelle overgrep. Og jeg tror nettopp den lovgivningen vi har i dag er en av grunnene til at mange av oss bagatelliserer de vanligste voldtektene som ikke bærer preg av vold.

Det er på tide med en holdningsendring som støtter oppunder at voldtekt er sex uten samtykke. Innføringen av en samtykkebestemmelse vil kunne føre til at flere gjerningspersoner blir dømt, og at vi får en betydningsfull endring i vår måte å tenke på, som igjen kan forhindre at nye voldtekter begås. For det er faktisk mange av oss som ikke erkjenner at vi har blitt utsatt for overgrep. Og mange er nok heller ikke klar over at de selv har voldtatt.

Det er ingen tvil om at seksuell kontakt mellom to mennesker innebærer et hav av gråsoner. Ved innføring av en samtykkebestemmelse vil det fortsatt være krevende å kunne bevise at en voldtekt har funnet sted. Ingen uskyldige skal dømmes for overgrep, men lovens normative kraft er viktig og en inkludering av samtykkespørsmålet kan føre mye godt med seg. Vi bør ha en allmenn oppfattelse av at nei betyr nei, og regjeringen bør i denne sammenheng være aktøren som drar oss i riktig retning.

Ballen er på din banehalvdel, Anundsen, hva har du tenkt til å gjøre for å sørge for at norske kvinner og menn skal få bestemme over egen kropp og seksualitet?

Du vil kanskje også like

Leave a Comment