Blogg

Hva forstår leserne, og hvordan oppfatter de ulike former for merking av kommersielt innhold?

mai 1, 2016

Etter en lang prosess, med mange oppturer og nedturer, begynner jeg endelig å se at bacheloroppgaven min tar form. Tidligere har jeg ikke ønsket å gå nøyaktig inn på hva jeg skriver om av hensyn til datainnsamlingen, men nå som undersøkelsen min er avsluttet, kan jeg omsider fortelle mer om prosjektet.

 

Hva forstår leserne egentlig?

I løpet av min studietid på Høyskolen Kristiania har jeg brukt mye tid på følge utviklingen i mediebransjen. De siste fem årene har inntektene til mediehusene falt drastisk, noe som har ført til store diskusjoner vedrørende forretningsmodellene og inntektskildene til Norges mange aviser. Spørsmålet har, på et overordnet plan, vært hvordan vi skal klare å “redde” pressen og samtidig bevare troverdigheten deres.

Innenfor diskusjonen om inntektskilder, har bruken av content marketing og native advertising blitt løftet frem som en noe problematisk markedsføringsmetode. På grunn av metodens stadig økende popularitet, har det blitt debattert spesielt mye, og kritikerne har pekt på hvordan native ads låner troverdighet fra pressen, og at dette på sikt kan skade bransjen betydelig. Problemet er at få har argumentert ut ifra annet enn synsing, noe som etter min mening fører til en treg debatt med lite fremgang.

I og med at en fri og uavhengig presse er en av de viktigste institusjonene i et demokrati, ønsket jeg å gjøre noe med mangelen på håndfast informasjon, og for alvor undersøke (1) hvordan leserne oppfatter native advertising, og (2) om dette eventuelt påvirker deres oppfatning av medienes troverdighet.

 

Slik gikk jeg frem

For å komme igang med prosjektet var jeg avhengig av å samarbeide med minst én nettavis og én annonsør. Det var ikke et alternativ for meg å gjennomføre en «vanlig» undersøkelse. Jeg ønsket å komme så nær som mulig den brukssituasjonen leserne er i til daglig, og valget falt derfor på å gjennomføre et eksperiment.

DNB sa tidlig ja til å delta som annonsør. Litt senere ble Nettavisen og Klikk.no med for å distribuere innholdet, i tillegg til en survey. Dessverre viste det seg ganske fort at det var vanskelig å få til den tekniske løsningen jeg ønsket meg, og av den grunn endte jeg med å kun gjennomføre eksperimentet med Nettavisens plattform.

Til tross for et par oppstartsproblemer sitter jeg heldigvis igjen med noen interessante funn som jeg gleder meg til å dele med dere. Eksperimentet ble gjennomført ved at Nettavisen la ut annonsørinnholdet til DNB på sin forside. Videre ble leserne som klikket seg inn, delt inn i ulike grupper der de fikk ulike former for merking. I tillegg hadde jeg en kontrollgruppe som ikke fikk noen merking. Alle grupper fikk altså samme undersøkelse og artikkel, men ble eksponert for ulikt stimuli.

 

Den 11. mai kommer resultatet

Selv om funnene mine allerede er klare, så ønsker jeg ikke å dele dem helt ennå. Den 11. mai reiser jeg til Bergen for å presentere det hele på Norsk Redaktørforenings vårmøte. Etter dette kommer jeg også til å dele resultatet på bloggen, og andre relevante medier.

Merk at jeg kun har gjennomført et lite studie på noe det er forsket svært lite på fra før. For de av dere som kan litt om metode, så er det åpenbart at jeg ikke kan presentere mine funn som en sannhet, men snarere noen indikasjoner på en retning. Slik er det jo med undersøkelser flest. Jeg håper likevel at det vil være til nytte for bransjen og den videre debatten. Det blir i hvert fall spennende å presentere det!

(Kilde til bilde: realviewdigital.com)

Du vil kanskje også like