Blogg

Jeg mot meg

april 10, 2016

Fredag kveld lå jeg oppslukt foran tv’en i flere timer. Jeg så på NRKs nye serie «Jeg mot meg». Gjennom åtte episoder møter vi en bukett unge mennesker som har dokumentert sine psykiske utfordringer gjennom videodagbøker. De står frem fullstendig nakne, med sine aller såreste følelser, for en hel nasjon. Det er beundringsverdig. Og det traff meg midt i hjerterota.

 

Den evige kampen

I «Jeg  mot meg» har alle sine unike utfordringer, men de har en ting til felles, og det er at de sliter med angst. En har selvmordstanker. En annen ble brutalt voldtatt. Den tredje har blitt ustøtt av familien. Listen er lang, og historiene er mange. Det er hjerteskjærende å høre om hvilke tanker de bærer på, og alt det som plager dem.

Stikkordet for flere er at de har en konstant redsel for å ikke ikke være «bra nok». Og dette er en følelse mange kan kjenne seg igjen i – meg selv inkludert. For hva dreier det seg om, denne kampen om å alltid være bra nok – helst aller best? Jeg prøver hver dag å finne svare på det selv. Men klarer det ikke.

 

«Jeg vet ikke helt om jeg skjønner hva problemet ditt er»

For de som er i min situasjon, der man snart skal ut i arbeidslivet, handler det om å få den beste jobben. Det handler om å kunne mest, og presset om å ha en klar plan for hva man ønsker å oppnå i livet, er stort.

I vinter dro jeg til Blindern to ganger for å få rådgivning av en sosionom. Jeg har følt at jeg begynner å bli gal. Fordi jeg tenker så mye. På fremtiden. På hva jeg skal bli. Og på hva alle andre mener om det jeg gjør, eller vil mene om det jeg skal gjøre i fremtiden.

Rådgiveren og jeg kom fort frem til at barndommen min var bra. Familien min har alltid støttet meg. Det ligger ingen problemer der. Jeg fortalte om alle tankene jeg bar på. Hvilke valg jeg burde ta. Og hvilken situasjon jeg står i nå – hva jeg kunne tenke meg å gjøre i fremtiden og hva jeg ikke ønsker å gjøre.

Etter en times tid sa rådgiveren: «Jeg vet ikke helt om jeg forstår hva problemet ditt er». Og jeg måtte le. For jeg har jo strengt tatt ingen problemer. Når folk spør meg om hvem som «presser» meg, så har jeg ikke noe svar på det. Det er bare noe jeg opplever. Og grunnen til det er nok at jeg ser på de rundt meg, og tenker: Herregud, hvordan har hun/han rukket å bli så flink. Hvordan har vedkommende klart å lære seg så mye. Svaret er ofte at personen er minst fem år eldre enn meg. Det er ikke så rart at jeg ligger litt lenger bak.

 

Ta den tiden du trenger

Jeg har flere ganger vært ute og pratet om hvordan man får drømmejobben. Etter å ha sett på «Jeg mot meg», ble jeg oppmerksom på hvilket press jeg kanskje har vært med på å kommunisere selv. Det er enkelt for meg å si at man bare må gjøre sånn og sånn, også er du der. Så enkelt er det åpenbart ikke. Og så viktig er det heller ikke at du får den «beste» jobben med en gang. Det viktigste vi har i livet er de menneskene vi er glad i. Skal man leve ut de tipsene jeg har gitt, så krever det at man må ofre en del tid. Og det er ikke nødvendigvis alltid verdt det, hvis man ikke klarer å balansere det med de andre delene av livet som er minst like viktige.

Ta den tiden du trenger. Prøv deg litt frem. Og du kommer til å finne ut av det. Det presset mange av oss opplever, er ikke alltid reelt. Bruk heller tid på å tenke på hva du syns er gøy, og hva du ønsker å drive med, fremfor å legge andres oppfatning av deg som premiss for alt du gjør.

Med tiden til hjelp, så finner vi nok alle ut av det til slutt. Og til de av dere som opplever at jeg har vært med på å skape et press, vil jeg beklage. Du er din egen sjef, og vet best hva som passer for deg!

Husk også at det ikke er farlig å be om hjelp. Jeg har aldri slitt med angst, og aner ikke hvordan det føles. Men en ting er sikkert; jeg unner ingen å oppleve hvordan det er. Et par timer med rådgivning er fint uansett hvilken skala problemene dine ligger i. Er du som meg, så tenker du kanskje mye på hvor du eksempelvis er eller har satt deg som mål å være om fem år. Og det er kanskje ikke så alvorlig, men det blir fort altoppslukende. Ved å prate med en rådgiver, så finner du kanskje ut at livet er ganske så greit, after all, og det vil hjelpe deg med å senke skuldrene. Det hjalp i hvert fall for meg.

God søndag 🙂

Og P.S. Jeg anbefaler å se hele serien til NRK. Du finner den her.

 

Du vil kanskje også like