Blogg

UNICEF i sosiale medier

mai 10, 2015

 

UNICEF har et mylder av ulike aktører de ønsker å nå ut til i sosiale medier. Mulighetene for å spre et budskap er mange, men evner de å se potensialet i hver enkelt kanal?

Sosiale medier gjør det helt klart lettere å nå ut til et stort publikum i dag, enn det det var tidligere (Aalen 2013). En YouTube-video kan bli sett av langt flere enn de som benker seg forann tv’en og ser Dagsrevyen, på samme måte som en bloggpost kan få langt flere lesere enn en artikkel på NRK.no. Samtidig skal vi huske at mye fortsatt er ved det gamle. Sosiale medier supplerer og påvirker tradisjonelle medier og strukturer, fremfor å erstatte dem. Grunnmuren, i form av organisasjon og hjemmeside, må fortsatt være solid. Og innholdet i de sosiale mediene må stå i stil til dette.

I dette innlegget skal jeg gjøre en kort analyse av hva UNICEF gjør på sosiale medier i dag, og komme med forslag på hva de kan bli bedre på.

UNICEF på Facebook

UNICEF_Facebook

De siste tallene fra Ipsos MMI viser følgende om bruk av Facebook i Norge:

  • 3.187.000 har profil (78,9%)
  • 3.157.000 er brukere (78,1%)
  • Andelen som bruker Facebook daglig er høyere blant kvinner og de under 30 år. (Påstanden om at de unge flykter fra Facebook er altså ikke reell)
  • 63% av Norges befolkning over 18 år bruker Facebook daglig (2.550.000)

UNICEF har 41.000 følgere på sin norske Facebook-page. Dette er relativt mange følgere, men med dagens algoritmer på Facebook er det ingen selvfølge at alle disse menneskene får oppdateringene UNICEF legger ut. Tallene det er mer interessant å se på er derfor de aktive brukerne.

I løpet av mai har UNICEF fått alt fra fattige 12 til gunstige 353 likes på sine poster. Noe av innholdet blir delt opp til 98 ganger, mens enkelte poster står uberørt. Når det kommer til kommentarer, som kan være svært verdifulle, er dette nesten ikke å se. Her har UNICEF et enormt forbedringspotensiale.

Omtale

Det UNICEF har fått en del av når det gjelder kommentarer er reviews. Dette ser ikke bra ut.

Skjermbilde 2015-05-10 kl. 18.21.11

Dette er noe av det første jeg ser på forsiden til UNICEF’s Facebook-page. Hvilket inntrykk får jeg? Jo, en organisasjon som hater julenissen og som ikke bryr seg om at folk føler seg støtt av det. UNICEF har ennå ikke svart, og omtalene ble skrevet i desember 2013.

Reviews er ekstremt viktig i vårt digitale samfunn og må prioriteres uansett hvor håpløse kommentarene er. Selvfølgelig skal publikum få skrive akkurat det de mener, det er viktig, og da må UNICEF også svare på det som kommer inn. At de fleste omtalene er positive har ingenting å si når det er de negative jeg får se på forsiden.

Dessuten kan disse negative stemmene konverteres til å bli en giver dersom UNICEF svarer godt for seg. Mulighetene befinner seg ofte i det man oppfatter som en hindring.

Visuelt

Når det kommer til det visuelle inntrykket av UNICEF’s Facebook-page er det stort sett bra. De er gode på å dele bilder og lignende. Men en ting ville jeg endret på og det er headeren. Teksten kommer ikke godt nok frem. Forslag:

Skjermbilde 2015-05-10 kl. 18.54.49

 

UNICEF på Instagram

UNICEF_Instagram

På Instagram er bruken i Norge som følger:

  • 1.275.000 har profil (31,6%)
  • 1.258.000 er brukere (31,1%)
  • Veksten i antall profiler drives av aldersgruppen 18-29 år, og det er høyere andel menn enn kvinner som kommer til.
  • 9 av 10 kvinnelige brukere under 30 år sjekker Instagram flere ganger om dagen.

I denne kanalen har UNICEF 1.459 følgere, mens antall likes per innlegg den siste måneden ligger mellom 43 og 91 likes. Antall kommentarer ligger stort sett på null, med unntak av to poster som har fått en og tre kommentarer. I mine øyne har UNICEF en del de kan jobbe videre med i denne kanalen.

Dette er mine 10 Instagram-tips til UNICEF

1. Sørg for at bioen deres har en call-to-action. Hvorfor ikke be publikum om å bli fadder her? I det en potensiell giver går inn på Instagram-kontoen til UNICEF er bioen det første vedkommende ser. I dag står det kun informasjon om hva UNICEF og deres hovedmål er. Jeg ville heller lagt vekt på en call-to-blifadder-action, med link til en god landingsside.

2. Del bilder (av god kvalitet) som folk kan relatere seg til. Dette syns jeg UNICEF gjør relativt bra, men det kan helt sikkert gjøres enda bedre. Nordmenn har nå sett enormt mange bilder av barn som lider og av den grunn kan det ofte falle fra i vår persepsjon, til tross for sterke scener. Kanskje det kan være hensiktsmessig å snu om på bildet ved å vise hvordan norske barn ville vært i samme situasjon? Mennesker har en tendens til å være mer interessert i andre mennesker som er lik en selv, enn de som er annerledes.

I tillegg sier prinsippet om sosiale bevis at vi avgjør hva vi mener er riktig, ved å finne ut hva andre mennesker synes er riktig (Cialdini 2011). Dette gjelder spesielt når vi bedømmer hva som er riktig oppførsel: Vi anser en oppførsel som riktig i den grad vi ser at andre oppfører seg likedan. Dette står sterkt i mennesket og er en god grunn til å bruke tredjeparter i bildene på Instagram. UNICEF har mange samarbeidspartnere – hvorfor ikke vise frem dem og hva de gjør for UNICEF, i større grad?

3. Publiser innhold på riktig tidspunkt. Noen av postene deres slår langt bedre an enn andre, og det kan være flere grunner til det. Tidspunkt på døgnet er en av de.

4. Bruk relevante hashtags. Dette gjør dere en del av og det er veldig bra!

5. Følg andre. I dag følger UNICEF kun 142 stk på Instagram. Det å følge tilbake de som velger å følge dere er en veldig fin måte å vise at dere setter pris på oppmerksomheten. (Husk å sjekke om de dere skal følge tilbake har en åpen eller lukket profil. Dersom den er lukket er det ingen vits i å trenge seg på).

6. Kjør konkurranser. Jeg kan ikke se at UNICEF har hatt noe særlig konkurranseaktivitet på sin Instagram-profil og det er helt sikkert et gjennomtenkt valg fra deres side. Jeg vil likevel påstå at det finnes muligheter her.

7. Still spørsmål i teksten under bildet dere deler. Dette kan UNICEF bli langt bedre på! Grunnen til at få kommenterer er nok nettopp dette.

8. Husk hvorfor dere er på Instagram og ha alltid en call-to-action. UNICEF er tidvis god på call-to-action ved at de for eksempel skriver «Send sms HÅP til 2160 (200,-)», men det er ofte blandet inn i mye tekst. Flere av innleggene har lange tekster, som har mye god informasjon, men Instagram er ikke en god app å lese på. Jeg ville kortet ned tekstene og heller jobbet med innhold på hjemmesiden som en kan føre brukeren over til.

9. Post gjevnlig, men ikke for mye. Hvis følgerne til UNICEF skal holde interessen oppe, i tillegg til at nye følgere skal strømme til, så må de poste gjevnlig med like godt innhold hver gang. Jeg syns flyten per dags dato er grei, men innholdet er av varierende kvalitet.

10. Bruk filtere og apper. Noen ganger skal det ikke et veldig mye til for å gi et bilde det lille ekstra. Det er verdt å eksperimentere med filtere og ulike fotoapper. En del av postene med tekst på selve bildet ser ikke helt bra ut i mine øyne. Noe så enkelt som dette kan gjøre en forskjell: For det første, sørg for at bildet har god oppløsning. Og for det andre, sørg for at teksten er i samspill med bildet. At det er lett å lese. Til sist, men ikke minst: Prøv å alltid gjøre det visuellt synlig at avsender er UNICEF. Bruk profil-fargen hyppig, slik som på hjemmesiden. Her er et eksempel:

Før:

UNICEF_Instagram

Forslag:

send sms _nepal_ til 2040

(Dette bildet har jeg riktignok tatt i India, men poenget er oppløsning på bildet, samt grafisk fremheving av tekst og bruk av profil-farger).

UNICEF på Twitter

UNICEF_Twitter

På Twitter ser vi en relativt stabil brukermasse, men tallene faller en del blant de under 30 år.

  • 910.000 har profil (22,5%)
  • 861.000 er brukere (21,3%)
  • Trenden er mindre aktiv bruk av tjenesten, men 11% (436.000) av Norges befolkning over 18 år bruker fortsatt Twitter ukentlig eller oftere.

UNICEF har 7.727 følgere på Twitter og dessverre et veldig dårlig forsidebilde. Nå er innhold langt viktigere enn denne headeren, men det er likevel av betydning at det man først ser er godt for øyet. Jeg ville byttet den ut umiddelbart. Utover dette er de flinke både til å tvitre selv og retweete andre. De bruker hashtags og viser at hjelpen kommer fram. Veldig bra.

Samtidig kan UNICEF i mye større grad være agendasettere i denne kanalen. Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen er inne på det å sette agendaen i sitt blogginnlegg om Twitter. Dette er en kanal mange bruker til å komme med ytringer i samfunnsdebatten. Et forskningsprosjekt av Ingrid Lønrusten Rogstad viser at Twitter blir stadig viktigere som arena for politisk kommunikasjon.Hvorfor ikke utnytte dette, og delta i større grad?

Dialog, dialog, dialog!

For å oppsummere UNICEF’s tilstedeværelse i sosiale medier vil jeg si at de alt i alt gjør en grei jobb. Men én ting mangler og det er dialog. Jeg er sikker på at noen små justeringer kan gjøre at de får opp engasjementet betydelig. De må la publikum få mer plass i deres kommunikasjon.

For denne typen arbeid er boken «Påvirkning» av Robert Cialdini gull verdt. Jeg skal trekke frem noe av innholdet her.

Cialdini beskriver et prinsipp for påvirkning som kalles indre forpliktelse og konsistens. Dette dreier seg om at vi som mennesker er opptatt av å holde det vi lover: å handle ut ifra det vi har sagt at vi skal gjøre. Fra det øyeblikket vi tar et standpunkt oppstår det en indre forpliktelse i oss. Dette gjør at vi selv og verden rundt oss legger et press på at vi skal opptre i tråd med den forpliktelsen vi har gitt.

Dette presset får oss til å rettferdiggjøre våre tidligere handlinger og vi overbeviser oss selv om at det vi nå har valgt er rett. På den måten føler vi oss fornøyde med beslutningen vi har tatt. Forpliktelser oppleves spesielt betydelige og er mest effektive dersom de medfører innsats, er aktive, offentlige og oppleves som motivert fra innsiden. Det er med andre ord et poeng at vi opplever at vi selv har tatt valget om å forplikte oss og at andre får med seg forpliktelsen vi binder oss til.

Dette, dere, er gunnen til at UNICEF bør øke sin innsats innen toveis-kommunikasjon.

Hva med Snapchat?

Dette er den siste oppdaterte informasjonen Ipsos MMI har kommet med om bruk av Snapchat i Norge:

  • 1.457.000 har profil (36,1%)
  • 1.457.000 er brukere (36,1%)
  • Andelen profiler øker fra 33% til 36%, og det er i første kvartal 2015 flere kvinner enn menn som kommer til.
  • Bruksfrekvensen øker, og er særlig drevet av aldersgruppen 18-29 år. Kvinner og menn bruker tjenesten like ofte.

For kort tid siden gikk Røde Kors live på Snapchat og jeg syns det har fungert veldig bra. Ved å følge dem får vi se akkurat hva de jobber med og hva de får utrettet der de er. Jeg foreslår at UNICEF tar en skikkelig vurdering på å gjøre det samme, for dette er en kanal der man kan få mye engasjement fra publikum!

UNICEF_Snapchat

Kilder

Du vil kanskje også like